Opprinnelsen/årsaken til sykdommen er uklar. En hypotese er at et spesifikt antigen, trolig av bakterielt opphav, gjenkjennes av kroppens spesifikke immunsystem, hovedsakelig Th1 celler. Disse T-cellene aktiveres og sammen med andre hvite blodceller frigjør pro-inflammatoriske cytokiner i ledd. Disse cytokinene inkluderer interleukin-1 (IL-1) og TNFα som igjen setter i gang aktivering av enzymer¹. Hos personer med revmatoid artritt har en funnet forhøyede konsentrasjoner av TNFα i leddene, noe som samsvarer med økt sykdomsaktivitet².

Man mener at faktorer som bidrar til utvikling og progresjon av revmatoid artritt er sammensatt av genetiske faktorer, miljøfaktorer som røyking, hormonelle faktorer og autoantistoffer³.

Det er identifisert gener som disponerer for revmatoid artritt og som har betydning for alvorlighetsgrad av sykdommen. Dette er blant annet gener som er viktige i antigenpresentasjon for å skille eget vev fra fremmed. Avvik i slike gener kan medføre en defekt i immunsystemet som resulterer i angrep på ledd.

Hormonelle faktorer (spesielt kjønnshormoner) er også foreslått som bidragende faktor ved revmatoid artritt siden man ser høyere forekomst av revmatoid artritt hos kvinner og forekomsten varierer gjennom pubertet, graviditet og etter overgangsalder⁴.

Enkelte infeksjoner er også assosiert med utvikling av revmatoid artritt. Selve infeksjonen kan utløse en kaskade av reaksjoner i immunsystemet som ender i utvikling av revmatoid artritt⁴.

Autoimmunitet ser ut til å spille en vesentlig rolle for mottakelighet og progresjon av sykdommen⁵. Antistoffer mot kroppens egne antistoffer (autoantistoffer) opptrer hos ca 90% av pasienter med revmatoid artritt. Revmatoid faktor er et autoantistoff. Det er sannsynlig at revmatoid faktor sammen med andre immunkomplekser bidrar til akutt inflammasjon i synovialhinnen i ledd tidlig i sykdomsforløpet. Revmatoid faktor spiller trolig også en rolle for oppstart, forsterking og forløpet av sykdommen, pasienter med høye nivåer av revmatoid faktor har oftere med alvorlig sykdom og dårligere prognose.

Et annet antistoff involvert i utvikling av revmatoid artritt er antistoff mot cyklisk citrullinert peptid (anti-CCP-antistoff). Også dette antistoffet ser ut til å være assosiert med mer alvorlig sykdom⁵.

TNFα spiller en sentral rolle ved revmatoid artritt via flere ”pathways” som leder til leddestruksjon. TNFα påvirker⁶ :
Osteoklaster som forårsaker beinnedbrytning og leder til erosjoner
Celler i synovialhinnen som forårsaker inflammasjon
Chondrocytter (bruskceller) som bryter ned brusk i ledd
Makrofager som forsterker inflammasjon
Økt uttrykk av adhesjonsmolekyler på endotelceller samt stimulerer til at nye blodårer vokser ut i inflammert vev. Medvirker dermed til økt tilstrømming av inflammatoriske celler ut i inflammert vev.
Stimulerer fibroblaster til økt syntese og frisetting av metalloproteinaser og redusert produksjon av collagen som fører til remodellering av vev

¹Williams JP, Meyers JA. Immune-mediated inflammatory disorders (I.M.I.D.s): the economic and clinical costs. Am J Manag Care 2002;8 (21 Suppl) :S664-81
² Tetta C, Camussi G, Modena V, Di Vittorio C, Baglioni C. Tumour necrosis factor in serum and synovial fluid of patients with active and severe rheumatoid arthritis. Ann Rheum Dis 1990;49:665-7 
³Klareskog L e al. Mechanisms of disease: Genetic susceptibility and environmental triggers in the development of rheumatoid arthritis. Nat Clin Pract Rheumatol 2006; 2: 425-33 
⁴Kobayashi S et al. Molecular aspects of rheumatoid arthritis: role of environmental factors. FEBS J 2008; 275: 4456-62 
⁵van Venrooij WJ et al. Is assaying autoantibodies useful for diagnosing early rheumatoid arthritis? Nat Clin Pract Rheumatol 2005; 1: 4-5 
⁶Segal B et al. Tumor necrosis factor (TNF) inhibitor therapy for rheumatoid arthritis. Oral Surg Oral Med Oral Pathol Oral Radiol Endod 2008; 106: 778-87