Behandling av ankyloserende spondylitt
Kombinasjon av legemiddelbehandling og aktiv fysioterapi med øvelsesbehandling. Egentrening er spesielt viktig. Pasientene bør innøve et daglig program med gymnastikk og øvelser, inkludert respirasjons- og kondisjonstrening.
Den medikamentelle behandlingen tar sikte på å redusere smerter og motvirke stivhet. NSAID er særlig viktige, men ved lengre tids behandling bør man ta pauser for å sikre seg at pasientene har en reell helsegevinst av behandlingen, og denne gevinsten må vurderes opp mot risiko for bivirkninger, særlig gastrointestinale og kardiovaskulære.
Sulfasalazin kan ha en sykdomsmodifiserende effekt, men bare hos pasienter med perifer artritt. Unntaksvis er behandling med metotreksat aktuelt, men en ev. sykdomsmodifiserende effekt synes bare å være knyttet til affeksjon i de perifere ledd.
TNF-blokkerende legemidler (etanercept, adalimumab, golimumab og infliksimab) har effekt ved Bekhterevs sykdom med høy inflammatorisk aktivitet, og har effekt både på generelle sykdomssymptomer, leddaffeksjon og ryggaffeksjon, og den helsemessige gevinst synes å være minst like stor hos pasienter med Bekhterevs sykdom som hos pasienter med revmatoid artritt. Disse legemidlene er aktuelle hos pasienter med aktiv sykdom som ikke har respondert tilfredsstillende på minst to forskjellige NSAID. Ved perifere artritter bør man også ha forsøkt sulfasalazin før behandling med TNF-blokkerende legemidler igangsettes. TNF-blokkerende legemidler kan anvendes som monoterapi ved Bekhterevs sykdom (uten kombinasjon med metotreksat).
Injeksjonsbehandling med glukokortikoider er mye brukt ved perifere artritter og til dels entesopatier. Iridosyklitter behandles med lokale glukokortikoidpreparater og atropin, men systemisk glukokortikoidbehandling kan også være indisert.
Referanse: Norsk legemiddelhåndbok 2007.4
